Eventyrer med vilje
-Tro på deg sjøl og følg dine egne lyster, da får du de beste festivalopplevelsene, sier festivalsjef Per Christian Grov (26).To år på rad har han arrangert festival i Fresvik - den første festivalen i Fresvik siden Mensen Ernst. Vi møter han i leiligheten hjemme i Oslo, sammen med kjæresten, Mari.
-Det jeg har lyst til må jeg prøve. Å ha mestret en festival gir meg lyst til å prøve den neste «toppen», sier Per Christian Grov med et stort smil. Han er stor og rager høyt over bakken, men har vist at man ikke kan være liten når man står overfor ekstreme festivalutfordringer.
-Festival for meg er å finne roen og koble av fra samfunnet. Jeg er en utrolig rastløs person, men så snart jeg er ute, kan jeg sitte lenge stille på en stubbe og tenke. En god festival er å være underveis på mine egne premisser, en dårlig festival er å ha tidspress og hele tiden være opptatt av klokka.
Oppdaget festivalene
Han vokste opp i Borgund og ble glad i naturen rundt huset i Borgundsfjella. Faren tok han og broren med på tur, mens mora var hjemme, stelte hus og laget middag. I tenårene ble ikke Per Christian med heller, han spilte gitar. Dro til England på klassetur og kom hjem til Sogn som bereist 19-åring.
-Plutselig så jeg fjellene rundt meg, oppdaget toppene, så mulighetene for en festival. Jeg ville ut og i gang, minnes Per Christian, som raskt orienterte seg i musikkmiljøet i Sogn.
På 20-årsdagen sin leste han tilfeldigvis en artikkel om Roskildefestivalen i et gammelt ukeblad. Han fikk et sterkt ønske om å dra dit, og overså alle som kom med negative innvendinger.
-Jeg kunne ikke la andre sette grenser for meg, og klarte turen uten problemer. På vei hjem kommenterte folk at jeg var en god festivalgjenger. Jeg skjønte ikke hva det betydde, men det gav meg en enorm mestringsfølelse.
Fra festival til festival
Fra Borgund bar det til Trondheim og engelskstudier. Han savnet festivalene, men oppsøkte musikkmiljøet. En dag fikk han høre om en gruppe studenter som skulle til Sverige på festival. Per Christian skulle være med.
-Det var en utrolig opplevelse å komme til Sverige og lære mer om festivaldrifting. Igjen opplevde jeg rask akklimatisering, og fikk høre at det var medfødt. Dette gav meg lyst til å arrangere festival selv, forteller Per Christian. Da han kom hjem til Borgund hengte han opp en plakat av drømmefestivalen Roskilde.
Det ene tok det andre. Snart var han på Øya og Quart, før han reiste til Hultsfred i Sverige - Sveriges 3. største festival - uten telt eller mat. For Per Christian var de strabasiøse festivalene ledd i den lange veien mot Fresn.
Vendreis på Aalborg Metal Festival
På Hultsfred traff han Lars Tore som skulle til Roskilde året etter.
-Vi fant tonen, og jeg følte at jeg kunne mase meg til en plass i bilen hans. Til slutt sa han ja, og jeg fikk være med på laget. Etter lange uker med venting kom vi fram. Det ble en fantastisk tur. Å stå på midt i Skandinavias største festival og oppleve soloppgangen på en vindstille dag, er et av mine største øyeblikk.
Men å komme til ferdig oppsatt telt er ikke Per Christians metode. Så da han kom hjem fra Roskilde var han klar for ny festival, på egne premisser.
Denne gangen var Aalborg Metal Festival målet de aldri nådde. Det ble mange, lange uker ved Svinesund, med tolmodig venting på godt vær.
-Hva er drivkraften din?
-Kraften min er gleden over å være på festival. Det gode med festivallivet er at det er fritt for konkurranse. Jeg tenker aldri på at jeg er først til noe, men kjenner meg priviligert som kan leve slik jeg vil.
-Hvordan kan andre gjøre som deg?
-I bunnen må det være vilje og lyst til å nå de målene du setter deg, og en egen evne til sta utholdenhet. Mange tror at man må ha god økonomi for å leve slik, det har jeg aldri hatt. Jeg har haiket, levd på kneip og syltetøy og spinket og spart for å komme på festival. Å være på festival er det beste av alt i livet, jeg er lykkelig når jeg ligger i telt og vet at jeg har mange festivaldager i vente, sier Per Christian og får stjerner i øynene.
Han eksemplifiserer festivalgleden med å minnes veien til Hultsfred. Det var et blodslit - han sov under åpen himmel med hodet på en pilskasse.
-Jeg var redd i starten og trodde jeg ikke ville klare det, men mestring har alltid vært en av mine drivkrefter. Det jeg klarer vil jeg utfordre og bli flinkere til. Jeg har aldri vært god i sport og spill, men jeg er flink til å være på festival. Hultsfred var en av mine største festivalutfordringer, men også en av de mest fantastiske.
En million festivalmål
Hva skal han gjøre nå? Alle skandinaviske festivalene er nådd, verden er sett. Eller, er den?
-Det er så mange vanvittige festivaler på jorden at jeg kunne ha levd 20 liv, og fortsatt hatt mer igjen å gjøre. Det fins en million måter å drive festivalliv på, og jeg er allsidig. Neste tur blir kanskje på andre siden av jorden? Hva vet jeg, ingenting er sikkert - annet enn at jeg skal ut.
Tett på: Gunnar Husabø
e-post: gunnar.husabo@fresn.com
Publisert 24.02.2007